Den forsvunne rustklumpen

Jeg har endelig sommerferie, og feiret dette med å sove 4 timer i natt. Fire korte, idiotiske timer. Nabolagets skjærer bestemte seg nemlig for å ha landsmøte og inviterte til konkurranse i hvem som kan hyle høyest. Eller hva enn skjærer gjør. De lager i hvert fall et forferdelig leven når de først setter i gang. Og det forundrer meg ikke om det er skjærenes feil at jeg valgte skrive ordet leven for første gang heller. Seriøst, er det noen under 70 som fortsatt sier leven? De skjærene altså.

Uansett, jeg måtte lukke vinduet for å prøve skjerme meg fra det verste bråket. Og lukker man vinduet den ene dagen hvor det faktisk er fint vær i Trøndelag resulterer det selvsagt i et ufattelig varmt soverom. Med andre ord fikk jeg ikke sove mye etter klokka 6. Jeg hater verden. Og verden hater meg.

Med håp om å få gjort noe konstruktivt i dag sjekket jeg sats.no for morgentreningstimer. Ja, sett slikt.. Sykkel klassisk klokka 9:15. Så spennende. Jeg kastet i meg en brødskive, skiftet til treningstøy og magisk nok var jeg ute av døra rundt 9. God tid. Hadde jeg bare kunnet finne bilen..

Bilen er borte. Glenn er borte. Bilen min er, ammagad, borte!
Jada, jeg ser ironien ved å kjøre for å dra på trening. Og er det noen som nå påstår at man like gjerne kan jogge seg en tur kan de heller gå og kaste syre på seg selv, for det er jeg komplett uinteressert i. Joggingen altså. Kaste syre på folk derimot. Hmm.. intriguing.

Men tilbake til poenget. HVEM HAR TATT BILEN MIN?