Lenge leve Noreg

Det er på høytidsdager man innser hvor venne- og familieløs man egentlig er. Mr Samboer har 12-timersvakt. Foreldrene mine er på sykkeltur(!) i Toscana av alle steder, og bror var opptatt med andre ting før også han skulle på jobb. Venner er så ikkeeksisterende at de gidder jeg ikke nevne engang. Så, kort fortalt har jeg altså har sittet her hjemme og sutret for meg selv i hele dag. Hyggelig.

For å muntre meg opp har min snille samboer reservert bord ved Big Horn Steakhouse rett før stengetid. Bare så synd jeg klarte whine om det også. 650 kroner for en liten middag. Væh væh væh. Jeg må sminke meg. Væh væh væh. Jeg har ingenting å ha på meg. Væh væh væh.

Merkelig hvordan alt jeg har i klesskapet mitt får meg til å se ut som en sekk poteter. Til og med kjolen som var såå fin for noen dager siden ser ut som en striesekk i dag. Men problemet er selvsagt ikke klærne. Sånn egentlig. De ser jo fine ut der de henger. Dessverre er fellesnevneren ved alle antrekkene er ingenting annet enn.. vel, meg. Akk ja. Hadde jeg bare vært en kleshenger.

Dette er forresten det jeg bedrev den 16. Jeg fotograferte en uteligger som så (hørte på?) fotballkamp mens han klirret med ølflaskene sine i en avskiltet kassebil nede ved havna. Partei åhn lizm.

Livet er fullt av overraskelser

Gjett hvilken nabo jeg så sette møbler inn i en kassebil da jeg kom hjem i dag?

Forundrer meg ikke om hun har kjøpt den andre leiligheten som var til salgs der jeg skal flytte etter sommeren. Det hadde virkelig vært noe. Her velger jeg flytte til et sted med jernbanen som nærmeste nabo for å bli kvitt henne, men sett slikt - det er tydeligvis ikke nok.

Neste steg blir å flytte til Gokk. Jeg gleder meg allerede.

Til min kjære nabo

Kjære nabo,
Først vil jeg benytte anledningen til å si hvor mye jeg beundrer utholdenheten din. Det er ingenting annet enn beundringsverdig at du klarer bo i en knøttliten leilighet sammen med en så stor hund. Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det må lukte i leiligheten din, men jeg skjønner godt at du heller vil sitte ute og snakke nå som det er varmere vær. Det var fint at du valgte bruke kjøkkenvifta istedet for å stå ute i snøen og røyke i vinter, for baderommet i leiligheten vår trenger så mye røyklukt det kan få. Det gir håndkledene en aroma av luksus og velvære, og hver morgen føles som et hotellbesøk i hvilken som helst europeisk storby. Eneste problemet er muligens at storbyen faktisk er Minsk, hotellet er et herberge, og bofellesskapet er en gammel ekskommunist høy på lim og potetskrellsprit. Men dette er altså bare uviktige detaljer.

Den første dagen jeg endelig hadde flyttet hjemmefra og inn i denne leiligheten feiret du med å spille musikk til ære for meg. Du spilte ekstra høyt for at jeg skulle få mest mulig glede av musikken, noe du også har gjort ved mang en gang siden. Jeg synes likevel sjangervalg er noe underlig, i og med at jeg aldri har vært spesielt fan av den type trance eller slik pop-musikk. Men på en annen side kjenner du meg ikke så godt, og jeg er glad du heller valgte Absolute Music 48 enn en CD med death metal. Likevel kan du kanskje prøve lytte litt til hva jeg velger spille innimellom og velge deretter. Jeg vet jeg spiller på ganske lavt volum, men om du skur av din egen musikk hjelper det faktisk betrakelig.

En annen ting jeg liker så godt med deg, kjære nabo, er at du prøver hjelpe meg med innsovningen om kvelden. Som vi alle vet gjør svak massasje veldig godt for kropp og sjel, og uansett hvordan jeg timer leggetiden min (ja, selv klokka 4 om natten) har du satt på vaskemaskinen akkurat riktig tidspunkt, så sentrifugeringen setter i gang. Det er hyggelig et sengen min dirrer lett, men litt plagsomt at bildet på veggen og hyllene også begever seg og lager støy. Men jeg tilgir deg, o snille nabo. Jeg vet du vasker klær midt på natten kun for å glede meg.

Og som du tar hensyn. Noen morgener trenger jeg ikke vekkeklokke engang. I dag ble jeg for eksempel vekket altfor tidlig fordi den fine Schæferen din som nok en gang bjeffet på ett eller annet som var utenfor hans rekkevidde. Det er hyggelig at hunden din er aktiv og sosialiserer med andre mennesker og dyr. Det er også fint at tok deg tid til å roe ned Herr Schæfer ved å faktisk tilbringe litt tid med han. Det beste med hele situasjonen var at du også denne morgenen følte nikotinsuget komme og tente deg derfor enda en sigarett. Og ikke for å glemme den viktige detaljen at vinduet mitt sto i luftestilling, og soverommet mitt ble deretter ganske fort fylt med nydelig røyklukt. Ah, ingenting er som å våkne til god, frisk luft om morgenen.

Ja, kjære nabo, det er med tungt hjerte at jeg nå må beredte at jeg snart skal flytte. Av alle de flotte, egoistiske fyllikene som bor i dette leilighetskomplekset er det deg jeg kommer til å savne aller mest. Vi fikk godt over 3 år sammen, og det er aldeles ikke nok. Jeg håper du kommer til å behandle de neste naboene dine like godt.

Kjærlig hilsen
Oppgitt nabo.

Eksamensglede

Den siste uka har jeg mer eller mindre tilbragt oppe på kontoret til mine foreldre (stakkars bror har mistet barndomsrommet sitt, mens mitt består. Hvem er favorittbarnet, tror du?) med min gode venn Leo og mine ikke fullt så gode venner norskbøkene.

Leo er omtrent like trist som notatene mine. Væh væh væh.

Tiden jeg derimot ikke tilbragte oppe i huset hos mine foreldre ble brukt på andre spennende aktiviteter, som å knuse tallerkener og glass i frustrasjon, kjefte på Mr Samboer, hate verden, gråte og ikke minst diverse timer hos krisepsykolog (eller var det krisetime hos psykolog?) og fastlege. Jeg elsker eksamen. Jeg burde sørge for å gå opp til muntlig litt oftere. Emosjonell berg- og dalbane er sterkt undervurdert, og jeg anbefaler alle gå gjennom dette så ofte som mulig.

Men eksamen kom, og eksamen dro. Jeg hadde forventet en litt mer snever oppgave enn "Ta utgangspunkt i to tekster på leselista, og velg to litterære perioder. Bruk tekstene til å vise typiske litterære trekk ved periodene, og sammenlign de littærere periodene. Vis hvordan litteraturen henger sammen med samfunnsforholdene, og trekk i den sammenheng inn den norske språksituasjonen da tekstene ble skrevet", spesielt siden jeg ikke hadde fokusert på leselisten i det hele tatt. Og når den består av 25 tekster ble det plutselig fryktelig vanskelig å bestemme seg for akkurat hvilke to man burde velge. Sånn i forhold til.. eh, samfunnsforholdene og den språklige situasjonen. Så hodet mitt bestemte seg for å bruke halvparten av de 30 forberedelsesminuttene på å få et lite sammenbrudd, tett etterfulgt av hysterisk gråt og risting. Hurra! Eksamen lenge leve!

Etter det husker jeg ikke helt hva jeg gjorde. Jeg vet jeg kopierte deler av notatene mine ned på eksamenarket og gikk inn for å holde foredrag foran sensor, men hvordan jeg klarte det er litt usikkert. Det første jeg gjorde istedet for å holde foredrag var å begynne gråte på nytt, for å så ikke forstå et eneste ord jeg hadde skrevet på arket. Aldri før har norsk vært så uforståelig. Og det er det som er så ufattelig irriterende.. jeg hadde så og si lært meg hele norskpensum utenat, men klarte ikke få frem en eneste setning. Så jeg endte opp med å svare på spørsmål istedet. Usammenhengende og stotrende.

Og så brøt jeg sammen igjen.

Heldigvis for de andre privatistene var jeg den første i ilden. Jeg tror det er viktig at det alltid er en eller annen fjott først ute, som kan totalt ydmyke seg og sette standarden for resten. Fremføringsmessig tror jeg virkelig ingen kan score lavere enn meg.

Men det er nå forvirringen blir total. Jeg misliker sånne genier som whiner om og om igjen om at de dør og at de stryker (Linnéa!), men ender opp med toppkarakter likevel. Sist jeg hadde muntlig eksamen (for 4 år siden) visste jeg at jeg hadde gjort det bra, og resultatet ble selvsagt deretter. Denne gangen husker jeg som sagt ingenting av hva jeg gjorde inne på eksamensrommet (annet enn at jeg så ned i bordet og snufset), og forventet da nærmest stryk. Jeg visste at jeg kom til å få stå-karakter, for det fantes ikke annen kunnskap i hodet mitt enn fag, men det er jo fryktelig synd å få en 2-er når man vet man egentlig kan nok til å score langt høyere.

Som sagt. Jeg er forvirret. Enten synes læreren og sensor fryktelig synd på meg, eller så har fremføring minimal innvirkning på karakteren. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for hvilken av de to som stemmer, men hva betyr vel egentlig det?

Jeg fikk 5. Det er alt som teller akkurat nå. Siri er glad.