Jeg har en snikende følelse om at hjernen min kun innehar et visst antall tanker og ord. At jeg stadig sitter og tenker med ordtelleren på, og at jeg snart har nådd maksgrensen for hva hjernen min klarer håndtere. At hver gang jeg skriver ned en form for tekst er det en liten del av hjernecellene mine som kortslutter og dør. Oppbrukt og borte for godt. Takk og farvel.
Ja, jeg er fullt klar over hvor irrasjonelt det høres ut. Men jeg opplever stadig vekk små tomrom i situasjoner hvor jeg aller helst skulle hatt en flom av tanker. Sånn som når jeg åpner omslagsarket til nynorsktentamen og begynner lese oppgavene. Fem valgfrie, fullstendig forskjellige oppgaver. Men likevel.. helt tomt. Ikke en eneste idé. Ikke en eneste selvstendig tanke. Bare et øredøvende sus av ingenting. Akkurat det samme gjelder matematikk. Jeg har oppgavene foran meg, jeg har fremgangsmåten beskrevet i tekstboka, jeg har til og med fasiten klar til bruk. Men hodet mitt vil ikke henge med. Det er som om tankene mine skal flytte seg fra ett sted i hodet til et annet, men de forsvinner underveis. Som å dra på fjelltur og gå seg bort i snøstormen og aldri bli funnet. Fortapt i tåkehavet. Nok metaforer nå?
Men er det normalt å bruke over en time på å skrive to avsnitt?
Jeg synes alt går så mye saktere enn før. Og nei, jeg er faktisk ikke så gammel.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Nynorsk går lett som en lek. Bare putt inn alle metaforene (dem har du åpenbart nok av), og sleng på litt amerikanararararar og eg ser på deg og du ser på meg, så går det så bra atte.
SvarSlettMen alvorlig talt. Jeg tror det er helt normalt. Man kan ikke tenke hele tiden. Vet ikke om det funker for deg, men jeg skrur på svadaautopiloten hver gang jeg har tentamen/eksamen. Må spare det jeg har av sånn ca fungerende tanker til fornuftige ting som sangtimer og jobb og sånt. Mm. Det forutsetter selvfølgelig at man har noe svada å komme med, men det er jeg overbevist om at du får til.
Herregud, beklager. Her har vi mine manglende evner til å muntre opp igjen. For da funker det ikke med svada, og jeg har allerede brukt opp dagens tanke-kvote. Hva med å drukne sorgene i multelikør? Det hjelper ofte.