Jeg sliter virkelig med å blogge nå som jeg ikke er alene i leiligheten. Jeg vet ikke helt hva problemet er, annet enn at jeg ikke takler at noen andre har muligheten til å lese det jeg skriver før jeg er ferdig. Disse blogginnleggene er på ingen måte litterære mesterverk, men jeg synes likevel at de fortjener å bli lest fullførte. Det samme gjelder faktisk all form for kreativ aktivitet. Jeg må være alene, ellers klarer jeg ikke konsentrere meg om oppgaven. Triste greier egentlig. At jeg sluttet med grafisk design og maling da jeg flyttet sammen med kjæresten min. Jeg er rett og slett for redd for hva andre kan komme til å tenke om meg at jeg da heller la være gjøre noe som helst. Selv når andre i dette tilfellet er en person jeg i utgangspunktet kan dele alt med. Snufs.
Jeg har også problemer med å kommentere andres (gjerne ukjentes) blogger i frykt for hva de vil tro om meg. Når jeg først kommenterer ender jeg også opp med å bruke en del ironiske uttrykk eller et utspekulert (men akk så genialt) ordspill, og siden jeg ikke er spesielt tilhenger av smiletegn annet enn i chatting kan disse vakre kommentarene mine lett misforståes. Og jeg sitter igjen og føler at eieren av bloggen tror jeg enten er en idiot eller bare en drittsekk, spesielt hvis denne personen ikke svarer eller uttrykker at de faktisk skjønte poenget mitt. Det er altså på grunn av slike tanker at jeg sjelden legger igjen andre spor enn IP-en min.
Alle elsker kommentarer. Man blogger jo ikke for å forbli ulest. Så mitt spørsmål til dere kjære innbilte lesere, hva skriver dere vanligvis som kommentar? Og hvilke kommentarer liker dere best få selv?
Bold og greier. Må være viktig, med andre ord. Åh ja.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg kommenterer stort sett bare hvis det er folk jeg kjenner. Hender jeg kommenterer i bloggen til Linnéa, siden hun heter det samme som meg, eller Ida Wulff, fordi hun tror hun har rett, men tar feil. Dersom jeg kommenterer i andre fremmedes blogger, er det enten fordi de har kommentert hos meg (med andre ord ikke særlig ofte) eller fordi jeg har opplevd noe lignende som dem, bare mer spektakulært, og føler for å fortelle om det. Øh. Ja. Jeg pleier som regel ikke å skrive noe spesielt, det kommer jo an på hva jeg kommenterer på, liksom, men det som går igjen (også i denne kommentaren) er at det er langt, lite strukturert og tidvis nokså meningsløst. Tjohei!
SvarSletthaha små-ironiske og sarkastiske kommentarer er jo det beste <3! Svarer så godt jeg kan på det innlegget handler om jeg :P enkelt og grei! (jeg er tydligvis fan av smilefjes i enhver situasjon! :D)
SvarSlett