Morsdagsfeberfantasi

Pappa ringte meg lørdag ettermiddag og påstod at det var morsdag på søndag. Dette hadde selvfølgelig gått meg hus forbi nå som jeg har bodd i en liten sykdomshule i en uke. I samme slengen foreslo han at jeg og min bror skulle ta turen opp i huset og lage frokost til vår kjære mor. Klokka 9 søndag morgen. Hva er galt med verden? Ingen kan vel presse i seg mat så tidlig på en søndag? En søndag! Helg! Hallo.

Først var jeg selvfølgelig ikke spesielt lykkelig over idéen. Min far har innimellom slike.. interessante familiære påfunn. Han får en idé om en eller annen aktivitet han mener er super, og ringer og maser på meg for å få den gjennomført. Og så skal han alltid ha meg til å ringe videre og avtale med resten av familien før han klarer bestemme seg for klokkeslett. Og vi skal alltid koordinere transport. Kjøre én bil. Som regel ender det opp med at jeg og min bror dukker opp til avtalt middag på restaurant for å finne ut at pappa enten allerede har spist eller er på hytta/skitur/forretningsreise. Åh glede.

Likevel satte jeg meg febersyk i bilen litt over 9 i går morges. Jeg får jo ikke sove uansett nå som jeg er syk. Bare se tidspunktet for dette innlegget lizm.
Overraskende nok var både min far og bror i full gang med matlaging da jeg kom frem. Jeg holdt meg litt i bakgrunnen med "jeg er syk og smitter sikkert hvis jeg må lage mat"-unnskyldningen og påpekte at jeg faktisk hadde tatt med gave istedet. Jeg fikk likevel ansvaret for å lage kakao.. og den klarte jeg selvfølgelig brenne. Buhu. Men all in all, resultatet ble ganske vellykket. Jeg er imponert hva folk får til så tidlig om morgenen.

Det ble min mor også. Hurra.

Sånn. Nå kan dere som ikke gjorde noe annet enn å sende en SMS i går få dårlig samvittighet. Og trøste dere med at da mamma takket fornøyd for maten utbrøt jeg, i stedet for å være ydmyk og score foreldrepoeng, "vel, dette blir i hvert fall ikke en tradisjon". Jeg er slik en hyggelig datter.