Siden jeg gruet meg så fryktelig til disse timene fant jeg ut at det var en strålende idé å legge seg ved daggry. Jeg var litt usikker på hvordan dagen egentlig gryr, så jeg satte meg tålmodig på sengekanten og ventet på at noe skulle skje. Jeg hadde håpet på rosa himmel og kanskje noen dansende leprechauner, men ventingen ble forjeves på grunn av skydekket som måtte ødelegge alt. Men lyst ble det til likevel, og 3 timer søvn må da være nok?
Tydeligvis ikke. I morges klarte jeg miste øredobbene mine på badegulvet to ganger før jeg traff øreflippen, og andre gangen jeg bøyde meg ned for å finne dem slo jeg hodet i vasken. Plagsomt. Ille nok at jeg hadde det så travelt at jeg måtte skippe sminken for å ikke stikke ut et øye, men må jeg begynne droppe smykker også nå? Hva blir det neste? Slutte dusje i frykt for å kveles av håndkleet?
Jeg kom 20 minutter for sent til ekstratimene også. Og på mitt magiske vis var jeg så stresset at jeg ikke turte gå inn. Så læreren satt vel der og blomstret helt alene. Fantastisk, Siri. Jeg får ta med blomsterpotte som plaster på såret neste uke. Hvis det blir neste uke, da.
Etter min epic fail utenfor skolen bestemte jeg meg for å dra innom BigBite for litt lunsj. Etter å ha stått en halv evighet i kø, bestilte jeg min halve med ost og skinke før jeg ga fyren bak kassa menykortet mitt i håp om gratismeny. Han så ned på kortet mitt, så rart tilbake på meg, ble usikker og begynte fikle med kortautomaten. "Flott", tenkte jeg surt, fortsatt trist og lei etter skolefadesen. "En sånn fyr på opplæring".
Men tror du ikke fyren satte igang med å humre også. Tenke seg til. Og da gikk det ikke lang tid før jeg la merke til at kortet han sto med i hånden hadde grønn bakside. Og at det han lo av var bildet av en 16-årig Siri på forsiden. Jeg hadde med andre ord klart gi han mitt nydelige SATS-medlemsskapskort istedet for menykortet. Og det kortet er selvsagt laminert med tidenes flaueste bilde. For jeg var nemlig like bildesky som en snøleopard i sine naturlige omgivelser på den tiden. For å kapre mitt vakre ytre på film måtte man enten sette opp fotofelle eller ligge 3 måneder i en steinrøys. Og ikke engang da var man sikret et godt resultat.
For korrekthetens skyld har jeg googlet bilder av meg og min lyssky venn, og resultatene viser at Snø L. Eopard er 831 000 ganger mer populær enn meg. Skuffende. Men likheten er i det minste slående. Du og jeg, Snø. Du og jeg.
Føkk. Jeg skrev lang ting, og så presterte jeg å slette alt. Øh, ja. Likheten mellom deg og mr. Snø er slående, men ville nok heller valgt å møte deg i mørk bakgate enn ham. Eller er det en hun? Gudene vet.
SvarSlettde lengste kommentarene er de beste! nei men det jeg skulle si var tusen takk for en givende kommentar, som jaggu meg kunne vært et eget innlegg. fikk mye bra ut av det! og jeg synes det er hjelp i seg selv å høre at man ikke er den eneste. psykologhjelp er noe jeg innerst inne vet at hadde vært både godt og en god hjelp på veien, men så innelukket som jeg allerede er er det en kamp og i det hele tatt bare vurdere det. så får se hvordan ting går, forhåpentligvis ordner jo alt seg til slutt. og det er veldig sant at man kommer litt smartere ut av hver periode, har lært mye fra tidligere erfaringer!
SvarSlettmen skulle gjerne gitt deg en klem over nettet om det var mulig. kjenner meg så altfor godt igjen i den skole-situasjonen din. lenge til du er ferdig nå? trøst deg med at sommeren nærmer seg med stormskritt! før du vet ordet av det er det sommer, ferie og frihet!
men snøleoparden er liksom utrydningstruet og derfor tror den den er *spesiel*, så du må ikke føle deg truet av din nye kompis.
SvarSlett