Prosjekt: en bedre Siri

Noen vage minner fra religionstimene på barneskolen (eller.. strengt tatt het de noe så politisk ukorrekt som kristendom den gang) påstår at påske er tiden for gjenfødelse. Vi skipper glatt uviktige ting som pisking og korsfestelse, og går rett på bli ny-delen. Litt som alle kvinnebladene, vet dere. Bli ny! med Siri.

Et raskt Googlesøk på gjenfødelse bærer frukter. Eh, dårlig ordvalg.

Normaliseringen er i gang. Prosjekt: en bedre Siri har begynt. Forbildet er selvsagt det viktigste her i internettverdenen; fjortizjentebloggene. Noe annet ville blitt for dumt. Mørke klær, pessimisme og økonomisk tilbakeholdenhet skal byttes ut med lykkelig kjøpefest. Hvem trenger penger når man kan bytte til seg vakre klær? Rotete leilighet og dårlig kosthold forsvinner til fordel for en enda mer rotete leilighet (hvor skal man ellers slenge klærne?) og salat. Fisk, salat og vann. Og kaffe! Koppevis med steamet melk vi later som om er ekte kaffe. Åh ja. Jeg gleder meg allerede.

Jeg startet uka friskt med noe alle andre utenom meg synes er gøy; sitte timesvis på kafé og gjøre ingenting. Jeg var redd for at prosjektet skulle gå grunne allerede her, men heldigvis var en god venninne i byen, og magisk nok villig til å bli med. Det tok litt tid å finne en kafé som ikke var helt overfylt av fjortizer og småbarnsforeldre. Faktisk måtte vi krysse en elv (nei, vi bygde ikke flåte) for å finne et sted som hadde ledige bord. Det er tydelig at denne "sitte på kafé"-hobbyen er populær. Egentlig føler jeg meg litt snurt. Jeg mistenker alle disse kafégåerne har knekket den store kafékoden, og ingen av dem har giddet fortelle meg hemmeligheten. Hva er det som er så ufattelig gøy med å sitte i skitne stoler/sofaer, drikke kaffe og snakke om viktige ting dagen lang? Og hvorfor har ingen delt denne hemmeligheten med meg? Teitinger!

Uansett, tilbake til kaféturen. Jeg hadde skippet frokost og bestemte meg derfor for å kjøpe en liten salat. Bare 109 kroner? Ordner seg. Caffè latte for 43? Dønn dil. Man lever bare én gang.
Venninnen min, som tydeligvis er kaffeekspert, bestilte seg en kaffe jeg mistenker jeg ikke hadde klart uttale hvis jeg hadde husket hva den het. Spennende.
Selv om den lykkelige kjøpefesten min visstnok er i gang klarer jeg ikke la være tenke litt økonomisk. Ikke på min økonomi, men alle kafégåernes. Og da spesielt hvor godt betalt mamma- (og pappa-, greit) permisjonene er i dette landet om de har råd til å traske ned kjøpesentra og spise mat ute hver dag. Alle som har jobbet i butikk på et kjøpesenter vet jo at kundene midt på dagen alltid har en skrikende unge på armen/i vogna/gjemt i kjolen, og selv om det kanskje ikke er de samme folkene hver dag forundrer det meg ikke om de lusker rundt på et annet kjøpesenter istedet. Alt for å ikke vekke for mye oppmerksomhet. Men tro meg, jeg vet hvem dere er. Ingen skal føle seg trygge nå som Siri er på saken!

Nei, vent litt. Kanskje jeg blir nødt til å roe litt ned på konspirasjonsteoriene nå som Prosjektet (med stor p) er i gang. For slikt er ikke sosialt akseptert av forbildene mine, er det vel? Hmm.

Apropos bruke penger, ja. Etter kafébesøket (ja, det var faktisk noen timer igjen av dagen) bestemte jeg meg for at 150 kroner i halvspiselig mat og 50 i parkering ikke var nok. Det er tross alt påske, og da trenger man lesestoff. Og hvilke bøker er det jeg har lest utallige blogginnlegg om de siste månedene? Twilight, selvsagt! Åh, Edward Cullen. Jeg dåner i dine fiktive armer hvert øyeblikk.

Norli hadde 3 for 2 (2 for 3?) tilbud på engelske pocketbøker, og som alle vet er ordet tilbud et annet ord for "spare penger". Vips, jeg var tre bøker rikere.
Jeg er likevel litt skeptisk til den tvetydige betydningen av pocketbok. En bok som passer i lommen? Lykke til. En bok på størrelse med en lomme kanskje? Ja, hvis du har Psycho Cowboy-bukser anno 1993. Hva med en bok om Lommemannen? Nei takk. Hva med en bok av Lommemannen? Eh, nei. Jeg tror vi stopper der.

Let the kjøpefest commence. Nå også med bilder!
Ettersom påske som regel er etterfulgt av vår fant jeg ut at jeg trenger ny vårsko. Selv om jeg selvsagt burde kjøpt noen med høye stiletthæler vant den mer fornuftige delen av meg og jeg endte opp med disse:

Jeg har også oppdaget en nyfunnet respekt for alle dere fashionistas der ute som stadig legger ut bilder av forskjellige antrekk. Helt seriøst, det er umulig ta bilde av den nye kjolen min uten selvutløser. Spesielt med tanke på at det eneste speilet i leiligheten som er stort nok befinner seg i gangen, og gangen er cirka 1 meter bred. Attpåtil valgte jeg bruke speilrefleksen istedet for lomme(det ordet forfølger meg!)kameraet, og den var både tung og vanskelig å holde høyt nok. I ettertid ser jeg at jeg burde satt timeren på 2 sekunder og posert løpende mot en vegg, men det er ingen vegg i leiligheten min som er passende, og inngangsdøra virket som en dårlig idé. Så det ble altså skyvedørsgarderoben i gangen. Jeg prøvde så godt jeg kunne.

Dessuten, rent bortsett fra at jeg har kjøpt mitt første fargerike plagg på flere år, tenkte jeg at jeg kunne dele mine herlige muskuløse ben med dere. Spesielt venstrebenet. Åh hvilken vinkel!

I morgen fortsetter Prosjekt: en bedre Siri. Jeg skal støvsuge i stiletthæler, ta ansiktsmaske, drikke meg dritings på rosa cider og deretter fylleringe alle på telefonlista mi. Og selvsagt mens jeg fotodokumenterer det hele. Stay tuned!