Prosjekt: en bedre Siri, del II

Deler av Prosjekt: en bedre Siri medførte at jeg ble liggende inne på soverommet i et skummelt antall timer. Jeg hadde på forhånd regnet med å bli betatt av denne bokserien siden alle andre har blitt det, men det må da være grenser. Jeg er nå et godt stykke inn i bok nummer to og gruer meg allerede til å bli ferdig. Jeg liker virkelig Twilight-universet. Skulle ikke forundre meg om jeg en uke fra nå av sitter og produserer slikt som dette. Garantert. For så gale skal folk altså være.

Re opp sengen før man tar bilde? Oppskrytt.

Sånn ellers har jeg tilbragt påska så langt med å brette nyvaskede klær og støvsuge (dog dessverre ikke i stiletthæler. Ja, jeg vet. Skuffende!).

Også har jeg tent lys fordi det er hyggelig. Men aller mest fordi de idiotiske lysene har ligget i papir oppå puffen siden jeg fikk dem i gave rundt juletider. Min kjære tante ga meg telysestaker og lange stearinlys. Greit nok, de fungerer dugelig som vanlige lysestaker med litt triksing, men kåhm åhn. Så mye stress for å tenne et par lys gidder jeg ikke. Med mindre jeg har påskeferie, selvfølgelig.

Legg merke til at det ene lyset er bøyd etter å ha ligget i sola. Jeg er like overrasket selv. Sol i Norge. Hæ?

Den egentlige grunnen til at jeg giddet brette klær var fordi jeg faktisk skulle lage mat fra scratch i dag. Prosjekt: en bedre Siri (fra nå av forkortet til herlige PebS) betyr jo at jeg må spise sunt. Og prosessert mat er visstnok mindre sunt enn.. vel, økologisk og utuklet (i mangel på et bedre ord) mat. Og den sunneste av den sunneste maten i mitt hode vil alltid forbli fisk. Den fantastiske fisken. Du som jeg har hatet så inderlig gjennom hele barndommen. Ikke engang farmors spesielrømme (som var så gjennomsyret av eddik og sukker at den smakte for det meste.. sukker) gjorde torsken spiselig. Og nå skal jeg altså spise denne sagnomsuste fisken frivillig. Alt for PebS.

Og når det er fisk til middag skjønner dere hvorfor jeg valgte brette og gjemme vekk de nyvaskede klærne. Fisk stinker. Noe så innmari. Og selv om PebS krever sitt, nekter jeg lukte fisk i 3 uker fremover. Der går grensa, til og med for meg.

Tandoorimarinert laksefilet med mangochutney og yasminris. Skillz.

Det verste jeg vet er bloggerinner som absolutt skal poste bilde av maten sin. Spesielt med misforstått makroinnstilling på kameraet. Ingenting er så ekkelt som ekkel mat. Dessverre føler jeg meg litt hyklersk akkurat nå.. for hvordan får man halvsvidd oransje laks til å se delikat ut? Og jeg klarte fokusere på feil ende av tallerkenen så chutneyen ser litt blurry ut. Krise.

Prosjekt: en bredere Siri (fin typo) skal nå gi meg tidenes prøvelse. To timer i bil. Alene. For å komme til et sted hvor jeg må være sammen med foreldrene mine i 3 dager. Alene.

Hvorfor ble jeg ikke med samboeren min til Bergen istedet? Og hvorfor i alle dager sendte jeg med han laptopen min? Verden jobber mot meg. Prosjektet jobber mot meg. Hjelp?