Blogging kills

I dag satt jeg og hørte på radioen mens jeg kjørte på motorveien. Jeg hadde akkurat kjørt forbi en lang trailer, og siden det var den eneste ledige luken i denne vakre, hurtiggående køen la jeg meg inn foran han, rett bak en lastebil.
Som alle andre som kjører en strekning de har kjørt en million ganger før fulgte jeg ikke nevneverdig mye med. Istedet satt jeg og tenkte på hva i alle dager jeg skal skrive om i bloggen i dag. Flere kjedelige mattips? Den pengeslukende Ikea-turen min? Den nye vårkolleksjonen til Chanel? Før jeg visste ordet av det smilte lykken meg imot.
Hell kommer i så mange merkelige former i hverdagen, men i dag kom det i form for utrolig sterkt motlys. Og som alle vet, med motlys kommer veldig dårlig sikt.

Plutselig bråbremset lastebilen foran meg.

I et lite sekund innså jeg hvor dumt det er å posisjonere seg mellom en kjørende lastebilvegg og en enda større trailermur i 80 km/t, spesielt nå som de sannsynligvis hadde like store siktproblemer som meg. Jeg kom også til å tenke på den gangen pappa måtte kjøre ut i grøfta fordi traileren bak oss ikke klarte stoppe i tide. Plutselig begynte bilder av trekkspillformede personbiler fra media å strømme gjennom hodet mitt. Og deretter overskiftene.
"Ung kvinne kløyd i to" (NRK Nyheter)
"Ung jente bildrept på E6" (Dagbladet)
"Motlys tek nok eit liv på motorvegen. Djevelens verk?"(Vårt Land)
"Brad og Angelina årets Oscar-par?" (VG)

Siri, du skal nå bli en del av statistikken.

Men det gikk bra. Heldigvis fulgte trailersjåføren mer med enn hva jeg gjorde.
Og ikke minst, jeg fikk blogginnlegget mitt.

All is well.