Så jeg, min bror og hans kjæreste dro på kino. Etter å ha lest og hørt så mye om denne superdupre filmen hadde jeg selvfølgelig skyhøye forventninger. Jeg skulle fnise, jeg skulle knise, jeg skulle gråte, jeg skulle forelske meg. Ja, vi skulle se Twilight.
Av en eller annen grunn ville de gå på en forestilling som begynte klokka 18, noe som tilsa at salen var spekket full av "jenter mellom 14 og 17 år" (seriøst.. jeg ser ikke forskjell på en 14-åring og en 17-åring. Bra jeg ikke er mann, for å si det sånn), som lagde unødvendig mye støy med sine høylytte samtaler og fjortishvin. Ja, jeg begynner bli gammel. Hysj.
Det som var hakket mer irriterende enn småjentene var at kinoen ikke hadde giddet spandere på filmen en bedre sal. Jeg går nemlig av prinsipp ikke på kino med mindre salen er THX-godkjent og jeg får sitte på de beste plassene. Jeg står alltid ved mine prinsipper. Har man ikke prinsipper har man ingenting!
Men bror betalte billetten - ergo alle prinsipper går ut av vinduet.
He who controls the spice controls the universe! Eh, jeg mener.. He who controls the money controls the.. eh.. universe. Mm, ja, det var det jeg mente.
Ok, nok tøys. Twilight-tid!
Jeg er glad i lister. Kort oppsummert:
- Han er urgammel, hun er 17. Barnerov, anyone?
- Selvsagt vil hun være sammen med han for alltid. Pubertal kjærlighet varer alltid evig.
- Jeg forventet han skulle bli et monster i sola - istedet fikk jeg bodyglitter.
- Edward Cullen ser ut som om han faktisk ble truffet av vanen helt i starten. I ansiktet.
- Bad guyen fra The OC med 90-talls grunge hestehale. Haha, episk.
- Standoff-en mellom vampyrene. I say no more.
- Hovedrolleinnehaverne hadde i det minste kjemi.
- Jeg vil også ha en vampyr i shining armor!
Forøvrig.. filmen hadde sine lyse stunder. Blant annet hadde Billy Black (fyren i rullestolen) et gullkorn da han hadde solgt en bil til faren, en bil som skulle være en gave til datteren Bella. Han mente at han visste hva ungdommen nå til dags ville ha, nettopp fordi.."I'm down with the kids"
Festlig. Bare så synd jeg og min bror var de eneste i salen som lo. Høyt.
Hvis jeg stirrer deg sultent inn i øynene og sier vi er forelsket glemmer publikum at jeg er 91 år eldre enn degNå som jeg har skaffet meg to-tre lesere..
Hva synes du om Twilight? Bør jeg glemme filmen og heller gi bøkene en sjanse?
Hva synes du om Twilight? Bør jeg glemme filmen og heller gi bøkene en sjanse?
HAHA, nå lo jeg. Høyt. Du skriver bra.
SvarSlettMen, uansett - jeg føler ikke at filmen gir et riktig bilde av fortellingen. I det hele tatt. For eksempel så hadde ikke Edward hastverk med å vise Bella hvordan han så ut i sollys, og det var heller ikke i skogen hun sa V-ordet for første gang. Jeg synes absolutt at du bør gi bøkene en sjanse! Det er liksom ikke snakk om noen pubertal forelskelse mellom de to (som jeg skjønner godt at du får inntrykk av at det er i filmen), men... ja. nei. Stephenie Meyer er en utrolig dyktig forfatter, hun klarer å fange leseren i den fantastiske kjærleikshistorien hun forteller. Om du leser bøkene skjønner du også hvilken elendig skuespiller Kirsten Stewart egentlig er.
jeg lo faktisk jævlig høyt. gratulerer, nå tror resten av familien jeg er gal som ler for meg selv.
SvarSlettmen jeg har verken lest eller sett twilight. filmen orker jeg ikke se nettopp fordi alle fjortisene nå går rundt og har våte drømmer om å finne seg en vampyrkjæreste og sånt. dø. seriøst. bøkene er kanskje en helt annen ting - det er jo ikke noe nytt at filmatiseringen av en bok suger balle. så hvorfor ikke?
ellers, jeg liker at du virker så irritert og bitter(eller, bitter er kanskje ikke det riktige ordet) over mennesker og filmer og sånt. jeg elsker å lese sånt. jeg sitter alltid og nikker bekreftende for meg selv og smiler. flere innlegg med slakt av filmer/bøker/folk/whatev <3
Hovedproblemet jeg hadde med filmen var at kjærligheten mellom de to liksom skulle være så episk og storslagen. Som om dette virkelig var noe som kommer "once in a lifetime". Men ingenting annet enn den tydelig forbudte seksuelle tiltrekningen tilsa at den var spesielt episk.. eller evigvarende. Men på en annen side satt jeg igjen med samme følelse etter å ha sett Brokeback Mountain. Jeg tror jeg er den eneste i verden som ikke synes kjærleiken i fjellene var overbevisende.
SvarSlettForuten om kjærlighetshistorien var dialogen også til tider så tragikomisk (og da spesielt den i skogen når han viser sitt glinsende jeg) at jeg kunne ikke la være le, og det er ikke så bra.
Jeg forlot kinosalen med følelsen av at jeg nettopp hadde sett pilotepisoden "Twilight - The Series" (s01e01-02) på stort lerret. For det var det filmen var.. TV-serieaktig. Pilotepisoder har lov til å ha fomlende dialog og litt dårlig koreograferte slåssescener, en helaftens kinofilm har ikke.
Ikke noe galt med det, eeegentlig. Jeg hadde glatt lastet ned s01e03 neste uke, seriejunkie som jeg er.
Men jeg tror jeg skal gi bøkene en sjanse. Jeg er generelt glad i vampyrhistorier :)
/End verdens lengste kommentar til kommentar i egen blogg. Nerd.
Og fordi det tok en liten (vampyr)evighet å skrive den forrige kommentaren..
SvarSlettAnna: I aim to please.
Dessverre er et av personlighetstrekkene mine at jeg finner det negative i absolutt alt her i verden. Plagsomt IRL, morsomt online. Jeg er bare redd det blir for mye av det gode og det bikker og til selvmedlidende whining. Vi får se :)
Jeg så den på kino i dag, og jeg må si at det ekle blikket til Edward virkelig gjorde meg... ehm, jeg tror jeg holder meg til å si forelsket, kremt. Uansett, jeg ble en fjortis, og jeg skulle gjerne hatt en blek mann med brune, intense, øyne akkurat nå.
SvarSlettJeg tror jeg må forandre Magnus.